Talentutvikling - kronprinsenes arena
Av Sissel Sare | 08. oktober 2009
Talentutvikling er "hot" i arbeidslivet for tiden. Og hvis man er ambisiøs heter det "Talent Management" Ting høres alltid litt bedre ut på engelsk, det gir et inntrykk av at vi er internasjonale og moderne her i Nord, at vi følger med på trender og utvikling.
Vi kartlegger og utvikler talenter for å være attraktive arbeidsgivere, tiltrekke dyktige medarbeidere og beholde de beste.
I et trangt arbeidsmarked er det viktig for oss å holde på gode folk, og slippe dyre og uforutsigbare rekrutteringsprosesser. Å jobbe med talentutvikling går i hovedsak ut på å finne utvalgte grupper blant medarbeidere og gi dem mulighet for utvikling, vekst og karriere. Vi leter etter de beste blant våre egne.
Men hvem er "de beste” og hva skal til for å være et talent?
Næringslivet har lang tradisjon for å låne begreper fra andre virkeligheter, og adoptere dem mer eller mindre ukritisk der det passer oss.
For eksempel har vi i flere tiår hentet våre begreper og metaforer om ledelse fra krig eller fotball. Vi har strategier, taktikk, posisjonering, handlingsplaner, taklinger, komme i mål, spille på samme lag, vinnere og tapere. Begreper som gir mening for mange, og særlig den halvdelen av befolkningen som har vært i militæret eller på fotballbanen. For andre, kanskje meningsløse metaforer.
Innenfor Talent Management henter vi begreper fra sport og artist- verdenen. Når et management for en artist skal finne og utvikle et nytt talent er det visse spilleregler som gjelder. Det er et mål at talentet skal vinne over andre talenter, at han eller hun skal få et gjennombrudd og bli en lysende stjerne på artisthimmelen. Det er viktig å finne riktig sjanger, riktig publikum og riktig vei inn i markedet. Og det er viktig å utfordre og gjøre noe som blir lagt merke til.
Talentutvikling er på en måte å iscenesette et "management" for talentene i organisasjonen, å gi dem riktige forutsetninger for å bli lokale helter og stjerner.
Men på hvilke premisser?
Når en bedrift skal velge ut sine talenter glemmer man ofte en sterk kraft som er til stede i alle bedrifter; Organisasjoner er organismer med sterke krefter for å bevare det bestående, være motstandsdyktig mot endring og bekrefte opprettholde interne kulturer. Også de delene av organisasjonen som ikke bidrar til vekst verken for eiere, kunder eller enkeltmennesker.
Overraskende ofte velger bedriften ut sine "kronprinser og kronprinsesser" når de skal identifisere talenter. De som ligner ledelsen, både i bakgrunn, væremåte og utseende for den saks skyld.
Hvordan kan man da dyrke fra talenter som utfordrer det bestående?
For det er vel noe av poenget med å finne et uforløst potensial og trene og utvikle det til en glede for fellesskapet. Middelmådighet har vi uansett, så det behøver ingen bedrift anstrenge seg for å få til. Med talentutvikling søker vi å dyrke fram det ekstraordinære, det som skal hjelpe bedriften framover.
Og framover kommer vi bare ved å utfordre det bestående, være kritisk til alt det som bare gjentar seg.
Dessverre er talentene som plukkes ut ofte for like det bestående.
Sannsynligvis har vi et for snevert syn på hva et talent er, og er for lite modige i vår utvelgelse. De største talentene går videre til bedre vilkår for vekst.
Når vi først er ute og låner begreper fra artist verdenen, kunne vi kanskje lære litt også. Det er vanskelig å slå igjennom som artist uten en sterk vilje til å lykkes, evne til å holde ut motstand, og vilje til å forsake andre ting på vei opp. Man må tørre å vise seg fram. Managementet legger til rette, ser etter muligheter og bidrar til at karrieren tar fart, men det er artisten selv som må ha mot og utholdenhet.
Når vi velger talenter i bedriften som er lydige, flinke piker og gutter, er det lite sannsynlig at de har mot og vilje til å utfordre det bestående eller bevege lederskapet, og det er lederskapet som setter premisser for kulturen i organisasjonen og hva det vil si å være en stjerne internt.
Talentutvikling blir derfor ikke det mange har som mål, nemlig vekst og utvikling for bedriften. Det blir heller ikke det de også har som mål; å beholde de beste.
De beste har forsvunnet for lenge siden!
Sissel Sare, Bluegarden