En ny start er mulig
Av Sissel Sare | 08. oktober 2009
Det er mulig å komme styrket ut av en nedbemanningsprosess. Men det stiller krav til at ledelsen tar hensyn til struktur, prosess og deg som individ.
Vi går usikre tider i møte. Det er nedbemanninger og økende arbeidsledighet, og noen og enhver av oss kan ligge våken om natten og bekymre oss over store banklån, leiligheter som ikke blir solgt og den største skrekken av alle: kan jeg komme til å miste jobben?
For noen år siden var jeg som konsulent med i en prosess der en tredjedel av en bedrifts ansatte ble oppsagt. Etter at prosessen var avsluttet holdt ledelsen et allmøte der konsernsjefen uttalte ”Dette har vært en svært vellykket prosess”. Man kan forestille seg reaksjonen fra ansatte. Å bli oppsagt er sjelden vellykket. Det er vondt og medfører en krise for de aller fleste som rammes. Sett fra ledelsens side er en nedbemanningsprosess gjerne vellykket når den ikke har medført rettssaker, uventede kostnader eller alt for store skader på virksomhetens omdømme. Men den som nedbemannes føler seg ikke vellykket. Tvert i mot.
Kriser takles ulikt
Gjennom min erfaring som HR sjef har jeg sett at mennesker takler en oppsigelse eller en permittering på ulike måter. Felles for oss alle, uansett posisjon i bedriften er at man føler seg utsatt, sårbar og redd. Vi har alle behov for en viss kontroll og forutsigbarhet i våre liv, og mister vi det blir vi redde. Jobben er premiss for hverdagen, ikke bare for den som mister jobben, men også for alle som står rundt, partnere, barn og familie. Det handler om økonomi, få hverdagen til å gå rundt og sørge for dem man har ansvar for. De aller fleste av oss har ikke store reserver å tære på, men har et liv som er tilpasset den inntekten man har. Når vi føler oss som ofre for uhell og tilfeldigheter kan vi miste tryggheten på at vi er handlekraftige og i stand til å styre vårt eget liv.
Jobb handler om selvfølelse og identitet. Det første vi spør hverandre om når vi møter en ukjent er ”Hva jobber du med?”. Vi defineres i stor grad gjennom yrket vi har, og hvor vi jobber. Arbeidslivet i dag er fokusert på måloppnåelse, at man skal bidra på jobben med entusiasme. Hva da når man har lagt ned innsats, lojalitet og engasjement, og så får en oppsigelse? Jeg har erfart at de fleste som må gå fra jobben sin stiller seg spørsmålet: ”Er det meg det er noe galt med? Hvorfor meg og ikke han?” Det gjelder selv der vi har objektive grunner for utvelgelse. Jobb handler også om status, en plassering vi har i forhold til andre mennesker. Jeg har opplevd mange ganger at direktører som blir nedbemannet ber om å få beholde tittelen en stund til. I alle fall på visittkortet. Det kan være veldig vanskelig å tape status.
Tre viktige perspektiv
En bedrift som nedbemanner har tre viktige perspektiv å ivareta. Og dette mener jeg at du som medarbeider bør forvente av ledelsen. For det første må strukturen være i orden. Oppsigelser skal være godt begrunnet, og lovlige. Du skal være trygg for at de riktige utvalgskriteriene er fulgt. Du har krav på riktig og saklig informasjon. For det andre skal det være gode prosesser. En prosess betyr at ting skjer i riktig rekkefølge og at hensyn ivaretas. For eksempel informerer man ikke om nedbemanning en fredag ettermiddag. Det er et minstekrav at du behandles med respekt. For det tredje bør ledelsen forstå at det er mennesker som berøres, det er individer med hver sine personligheter og livssituasjoner. Du som medarbeider skal forvente at noen har tid til å snakke med deg, høre på hva du føler og tenker. Det er her det oftest svikter.
Hvis bedriften bommer på disse tre er det vanskelig å komme fra en nedbemanning uten en knekk i selvtilliten. Og det er selvtillit, tro på dine egne muligheter og din egen kompetanse som avgjør om du er raskt i jobb igjen.
Jeg har erfart at det er mulig å komme styrket ut av en nedbemanning, hvis ledelsen gjør jobben sin. Jeg har sett mange komme videre i livet, også i dårlige tider. Jeg har sett mennesker som har fått en ny start, og som melder tilbake i etterkant at de er glad for endringen. Jeg har sett bankdirektøren utdanne seg til sykepleier og finansmegleren til ingeniør. Jeg har sett forsikringsagenten starte kennel og prosjektlederen blomsterbutikk. Jeg har sett varme, medfølelse og solidaritet mellom mennesker som er i krise. Og jeg har sett det motsatte: ledere som gjennom sin måte å drive nedbemanningsprosessen på har fått mennesker til å stille med dårligere kort enn nødvendig.
Sissel Sare, Bluegarden